Andre juledag

Jeg sitter på terrassen igjen og venter på frokosten. Det kravler og kryper rundt meg. It’s a jungel out there! Det er som å bo i en reptilpark. Frosker og firfirsler spretter og løper rundt meg og hopper unna stien når jeg går til og fra resepsjon- og restaurantområdet. En frosk hoppet nettopp mellom føttene mine og satte seg under stolen min. Jeg har ikke sett mer til Erik Huseklepp (pinnedyret), men det er vel vitsen med å være et pinnedyr. Hvis den ikke sitter på presskannen min så later den som den er en kvist og da ser man den ikke.
Tid for frokost!

Jeg har prøvd å få mobilen min på nett, men jeg får bare «Ingen tjeneste». Alle de andre rundt her har full dekning på sine mobiler så det er bare min som har det sånn. Jeg har prøvd et par dager å få en hjemme til å kontakte Netcom og se om det er der problemet ligger, men det er ikke lett å ordne sånt midt i julen når det er dag her når det er natt hjemme. Og ikke kan jeg sende mail siden internett fremdeles er nede. Jeg håper bare at alt står bra til hjemme siden ingen kan få tak i meg. Ingen vet hvor jeg bor.
Nærmeste nabo til Fiji er Tonga som er 2 timer borte med fly. Det må kalles å være rimelig isolert. Det er utrolig at noen i det hele tatt fant øyene for mange tusen år siden.

Bula.

Bula!

Bula er den store hilsen her. Det betyr stort sett hei eller hallo, men det kan også bety andre ting som hade. Treffer man på en person når som helst på dagen så sier man Bula. Brev og epost begynner selvfølgelig med Bula. Drikker man og skal skåle så er det Bula! Jeg nøs første dagen jeg var her så da fikk jeg en Bula fra sjåføren. Og ved solnedgang hver dag så løper en halvnaken fijianer gjennom restauranten med en fakkel for å tenne de andre faklene som omkranser restaurant-terrassen. Og han roper Bula hele tiden mens han løper. En liten jente ble skremt og begynte å gråte i går så kanskje Bula betyr Bø også?