27. desember

Tiden flyr og jeg har forelsket meg i stedet. John (sør-afrikaneren) som bor en liten time fra det hotellet jeg skal bo på neste uke sier at det er svært bra der også, men han selv tar ferien sin her på Wananavu. Ting går svært langsomt, men det er sånn det skal være. No hurry!

Jeg våknet i dag av et usannsynlig bråk i 6-tiden og lurte på hva det var før jeg fant ut at det var regnet som slo mot taket på hytten. I dag skulle jeg dykke så jeg var tidlig i restauranten for frokost sammen med de andre dykkerne. Det tar gjerne 20 minutter å få et par speilegg med bacon så frokosten tar fort 45 minutter. Før frokosten var ferdig hadde det klarnet opp og solen skinte.

Samling ved kaien kl. 8 og båten la i vei 15-20 minutter senere. En halvtime ut i havet og vi hadde passert 20-30 rev før vi kom til der vi skulle - til to dykkesteder i stredet som heter "Vatu-I-Ra Passage". Dykkestedene blir stort sett bestemt av vær og vind, men det er så mange bra steder rundt her at de har ingen problemer med å finne et nytt sted hver gang selv om du skulle dykke to dykk om dagen i 14 dager. Vi var 7 dykkere i dag; et tysk ektepar, en hippie fra Italia, et par fra California med datter og meg. De 6 andre var dykke-junkies og dykket hver dag. De har kommet til Wananavu kun for å dykke. Det tyske paret bor her en uke og så skal de bo på en dykkebåt neste uke hvor det stort sett er dykking fra morgen til kveld.
Når jeg har dykket andre steder i verden som i Thailand eller Karibien, så har jeg vært blandt de mest erfarne. Det er alltid noen nybegynnere som bruker lang tid og som vi andre må forholde oss til. Det er den minst erfarne som hele tiden styrer klokken. Her var det meg. Jeg ante uro da de andre begynte å kle på seg mens båten fremdeles var på vei sånn at da vi kom frem så var det bare å hoppe rett i det. Det ble litt stress. Hvorfor kan ikke folk slappe litt av? Revet forsvinner ikke og båten går ikke tilbake før alle har kommet opp igjen.

Andrew fortalte at sånne dykketurister egentlig ikke er så gode gjester for hotellet. De står opp, spiser frokost, dykker, spiser middag og forsvinner på rommet for å sove og være klar til neste dags dykk. Ingen alkohol og kun vann til maten. Jeg også liker å dykke, men det får være grenser. Jeg er på ferie og skal slappe av; ikke jage rundt. Dessuten så drikker jeg ikke vann til maten ...

Hotellet er ved punkt A. Dykk nr. 1, Hartbreak Ridge, er ved punkt B og dykk nr. 2, Wheat Field, er ved punkt C.

Dykkested nr. 1 i dag, Hartbreak Ridge, var kanskje det flotteste stedet jeg har dykket i hele mitt liv. Og de andre dykkerne fortalte at de stedene de hadde dykket begge de foregående dagene hadde hatt veldig dårlig sikt. Det siste dykket dagen før hadde de faktisk hatt problemer med å holde gruppen samlet da de hadde vansker med å se folk 10 meter borte. I dag var det krystallklart med 40-50 meter sikt. Revet var bare helt fantastisk! Utrolig flotte koraller, bladkoraller, softkoraller og vanlige harde koraller i alle farger, fisker i alle varianter og størrelser og tunneler og huler. Vi svømte langs revet, stakk inn i en tunnel og kom ut på andre siden, svømte videre og inn i en ny tunnel. Vi så haier under oss og en stim med barrakuda svømte bare et par meter foran meg. Lion fish, Dragon fish og sjøslanger. Hadde bare bildene ytt virkeligheten litt rettferdighet! Selv med all slags filtre og manipulering så blir bildene triste og grå i forhold til virkeligheten. Å ta gode bilder under vann er vanskelig og krever dyrt utstyr. Men mine bilder er mine minner for jeg vet hva de representerer.

En liten fisk stikker hodet ut av soft koraller

Bladkoraller. Den største på bildet er 3-4 meter lang. Disse korallene ble desverre ødelagt i haugevis under syklonen.
De er ikke som navnet indikerer særlig myke, så de knekker lett ved berøring eller sterke bølger.

Koraller i mange farger. Ser ut som at jeg har mistet hjernen min ...

Litt forskjellige fisker

En liten stim med Barrakuda!

Etter en times hvile på båten så flyttet vi oss 10 minutter til et nytt sted, Wheat Fields. Fikk ikke tatt meg en røyk ombord mellom dykkene engang. Helsefreaks! De lever som  ville dyr – de verken røyker eller drikker ...
Sikten var noe redusert på det andre dykket, men fremdeles bra og mye bedre enn de hadde hatt det de tidligere dagene. Også her så vi et par hvitfinnehaier, men de var så langt unna at det ikke gikk å ta bilde av dem. Bilder som er tatt på mer enn 1-2 meters avstand er ikke vits å samle på, man ser bare en grå masse. De beste bildene blir tatt på 20 til 50 cm avstand så det er stort sett rolige fisker man kan ta bilde av.

Noen fisker som svømmer foran noen soft koraller. Det er disse og fargen
på disse som har gitt navnet til the Wheat Field (hveteåkeren).

En fantastisk dag så langt og tilbake på hotellet kl. 1 for lunsj.