New Zealand, dag 4 og 5

Jeg lurer på hvor lang tid det vil gå før jeg ikke setter meg i passasjersetet når jeg skal ut og kjøre her nede. Og selv etter at jeg har byttet plass så strekker jeg høyre armen over venstre skulder for hente sikkerhetsbeltet. I løse luften! Hver gang jeg skal svinge i et kryss eller skifte fil så setter jeg på vindusviskerne. Hver gang! Og når det begynner å regne så setter jeg på blinklyset...
Selve kjøringen går forbausende greit. Jeg har ennå ikke vært på feil side og det er bare når jeg skal starte at jeg må minne meg selv på at de kjører på feil side her. Allikevel holder jeg på å bli påkjørt nesten hver gang jeg er ute og går og skal krysse veien. Ekstra ille er det når jeg har tatt meg et par øl. Jeg ser til venstre – der er det ingen biler som kommer – og tar et skritt ut i veibanen før jeg ser mot høyre og nesten får et speil i magen fra en passerende bil. Hvor lang tid går det før man ikke gjør sånt? Må man bli påkjørt først?

Jeg har aldri sett så mye roadkill på noen veier før som her nede. Det er utallige døde dyr pr. km og de fleste er vel det kjære dyret «possum» som det tydeligvis vrimler av, men det stryker også med et betydelig antall pinnsvin og andre småkryp.

Veiene er helt strålende. 100 km er normal fartsgrense og veiene har en ekstremt mye høyere standard enn i Norge. Hver eneste meter er malt med midtstripe og sidestriper og det er aldri langt mellom forbikjøringsmuligheter. Landskapet likner i store deler Norge og det er ofte svingete vei og langt mellom befolkede strøk. Allikevel klarer de å holde veiene i tipp topp stand over hele fjøla. Og hvis jeg skal tippe så er sannsynligvis veiavgiftene en brøkdel av det de er i Norge. Bensinprisen er på behagelige under kr. 10,- pr. liter. Jeg har ikke sett en bomstasjon ennå.

Parkeringsplasser florerer det av. Det er minst 10-20 ganger flere parkeringsmuligheter alle steder her enn i Norge. Jeg har sett ett sted hvor det er parkometer og det var da jeg stoppet for å spise frokost i morges midt i sentrum av Rototua. Pris: kr. 4,70 pr. time.

Kjørte til Rotorua i går. Det er bare et par timer fra Taupo og jeg ramlet inn på den første severdigheten jeg kunne finne, nemlig «Te Puia». Dette er et av Maorienes hellige steder og det er bygget rundt et maoirisk kunst og håndtverksenter. Her læres Maoriene opp i gamle kunster som treskjæring av de store skulpturene (totempelene) som står over alt og andre tradisjonelle håndtverk. Stedet er også et geotermisk område, men ikke på langt nær så imponerende som Orakei Korako. De hadde en aktiv geysir her som var ganske imponerende, men den var rimelig puslete da jeg var nær den inntil jeg skulle gå og den hadde utbrudd da jeg var flere hundre meter unna. Stedet heter egentlig Te Whakarewarewatangaoteopetauaawahiao (en kasse godt øl eller en flaske god vin til den som klarer å uttale navnet riktig og så gjenta det etter å ha drukket premien) og betyr egentlig «The gathering place for the war parties of Wahiao». Det var tydeligvis her de samles for å slåss.

Geysir (Heitur Pottur)

Rotorua er også kalt «Sulphuric City» fordi det lukter svovel over byen hele tiden. Det spiller ingen rolle hvilken vei vinden kommer fra for det er så mange termiske utslipp her at det lukter uansett. 

Jeg var ute og spiste en bedre middag og deretter fant jeg meg en pub med godt øl hvor jeg slo meg ned med godt mot. Jeg hadde på meg en hettegenser fra «Moods of Norway» og en snåling på sykkel med julelys over hele rammen slo seg ned ved bordet mitt. Han hadde vært skibom i Sveits og hadde jobbet i Norge i 4 måneder. Han kom til Norge 16. mai 2005 og ble frelst på 17. mai. Deretter hadde hen jobbet på en gård i Vinstra, møtt Kjetil André Aamot, vært med et filmteam fra National Geography og fløyet helikopter over landet i flere timer og blitt venn med noen eiendomsbaroner i Norge med adresse Holmenkollåsen. Hvis han noen sinne skulle gifte seg så skulle han ha bryllupsreisen til Norge. Han var desperat etter å bytte min Moods of Norway med en Kiwi-genser og jeg sa halvveis ja og byttet mobilnummer med ham. Jeg prøvde å få kontakt med ham i morges, men han har ennå ikke svart. Nå er det for seint. Uansett så måtte den Kiwi-genseren ha vært top notch for å matche min. En bytter ikke en Moods of Norway med hva som helst!

Uansett så anbefalte han meg å dra nordover til halvøyen Coromandal som ligger øst for Auckland. Så da gjorde jeg det. Men først svingte jeg innom byen Matamata og hoppet på bussen som går til Hobbiton Movie Set. Det var her de filmet Ringenes Herre i 1999. Dengang var settet relativt lite og midlertidig. Husene var bygget opp av pappmasje og finerplater og var ikke ment til å vare utover filmingen. Allikevel ble det en turistattraksjon og da de bestemte seg for å lage Hobbiten så måtte de igjen oppsøke det gamle filmsettet. Denne gangen bygget de tingene for å vare i 50 år og det er nå over 40 Hobbithus i skråningene rundt filmsettet. De forskjellige husene har ulik skala alik at de kunne brukes til å simulere størrelsen på de forskjellige karakterene. De største husene med de største dørene er for Hobbitene, mens Gandalf ofte ble filmet foran en veldig liten dør for å simulere at han er mye større. Det finnes forskjellige andre størrelser også for dverger og annet. Eiketreet på toppen av Bilbo Baggins hus er falskt. Det er kutte ned et annet sted og alle greinene er nummerert og så limt og surret på plass oppå taket på huset. Alle bladene er limt på ett og ett og er grønt hele året.
Puben i filmene er også bygget opp som den er i filmen (alle innedørs scener i filmen er tatt opp i studio i Wellington) og det brygges et eget øl som serveres der. Åpningen av denne delen av Hobbiton skjedde i høst. Det ølet som konsumeres under filmopptakene inneholder 1% alkohol (kan selvfølgelig kjøpes i suvenirbutikken), men det som serveres i puben i dag inneholder deilige 5%. En utrolig bra opplevelse for en gammel Tolkien fanJ

Bilbo Baggins hus med det falske eiketreet på taket.

Div. hobbithus med Bilbo sitt på toppen. Han hadde det største huste med den beste utsikten.

Utsikt fra Bilbos hus. Til høyre for steinbroen er møllen og det store huset til venstre er vertshuset.

Festplassen med det store treet hvor Bilbo feiret sin 111 årsdag i
den første Ringenes Herre filmen

Det brygges og serveres eget Hobbitøl i vertshuset.

Hobbitøl og hobbit cupcake

Nordover mot Coromandal var landskapet en time Danmark for deretter å skifte til en time Sveits. Eller Vestlandet med Måbødalen. Jeg hadde blinket meg ut en by som het Waihi som på kartet så ut til å ligge ved havet, men som i virkeligheten ligger på en fjelltopp. Jeg måtte derfor fortsette til neste by som heter Whangamata hvor jeg sjekket inn på Palm Pacific Resort. Motellene koster rundt NZD 100 til 120 (kr. 470,- til 580,-) og dette kostet 120. Her er det 2 soverom med king size seng i det ene og queen size pluss ekstraseng i det andre, full stue med 2 og 3 seters sofa og fullt kjøkken med spisebord samt et stort bad. I stuen er det et 40" tv og DVD-spiller. Svømmebasseng og boblebad er det også på området. Jeg sitter på terrassen og skriver og drikker et glass lokal Pinot Noir etter middagen på en restaurant etterfulgt av noe lokalt brygg på en pub over gaten. På en pub like ved motellet spiller de nå «Buffalo Soldier» og «oi oi oi, oioioioi» runger over området. Klokken har nettopp passert 12 og øynene henger etter en lang dag og kanskje en øl eller et glass vin for mye. Livet er faktisk ikke så verst!J

Taupo

Kia Ora!

8. januar.
Etter å ha blitt plukket opp på hotellet tirsdag morgen av en representant for utleiefirmaet og kjørt ned til der bilen stod, var det på tide å komme seg av gårde. Toyota Corolla er sikkert en grei bil det for dem som liker sånt ... Jeg kommer meg i hvert fall fra A til B.

Siden jeg ikke aner noe om denne øyen så tenkte jeg at jeg skulle dra til det stedet som  de fleste av dem jeg har snakket med har anbefalt, nemlig Taupo. Taupo ligger ved enden av Lake Taupo som visst skal være den sørlige halvkules største ferskvannsinnsjø. Den har et areal på 616 km2 og til sammenlikning så er Mjøsa 365 km2. Den ble formet av en supervulkan for 20-30.000 år siden og den hadde sitt siste utbrudd ca. i år 180. Dette skal ha vært et av de kraftigste vulkanutbrudd på jorden de siste 50.000 årene. Innsjøen er kjent for sitt ørretfiske og det fins både vanlig ørret her og regnbueørret. Begge deler ble satt ut i sjøen på slutten av 1800-tallet.
Innsjøen renne så ut i elven Waikato som ender i havet nesten så langt nord som Auckland.

Nordøyen på NZ.
Dagens etappe fra Auckland til Taupo

Det er ubegripelig kaldt her. Jeg sitter utenfor motellrommet mitt (med "lake view"!) med hettegenser og fryser. Det er en isende vind som kommer over sjøen og hvis dette skal fortsette så må jeg innom en butikk og kjøpe ull. Det er visst lovet varmere i morgen. Min surf & turf-middag ble konsumert innendørs i restauranten sammen med en utrolig god New Zealandsk rødvin. Må reise et sted hvor de lager god vin i løpet av uken ...

Utsikt fra rommet:
Solnedgang over Lake Taupo

9. januar.
Våknet opp onsdag til samme temperatur som da jeg gikk og la meg, men i stedet for en tung og grå himmel så var den i dag klar og blå. Noen sorte svaner duvet på vannet utenfor rommet og etter en kaffe var det på tide å komme seg ut og se på noe. 

Black Swan from Down Under 

En av de mest kjente atraksjonene her er "Huka Falls". Det er noen stryk som finnes bare 10 minutter med bil fra Taupo og det er en stor turistattraksjon. Noen i Norge må gjøre en bedre salgsjobb – disse strykene (foss kalles det visst her) finner du 10 bedre av bare ved å kjøre til Voss. Her er noen av de svimlende detaljene (copy/paste Wikipedia): 

"At the top of the falls is a set of small waterfalls dropping over about 8 metres. The most impressive, final stage of the falls is an 11 metre drop. The drop is technically six metres (cliff beneath the water) but the water flow raises the level to 11m." 

Oohh!! Imponerende 6 og 8 meters fall!

Det de ikke har i Vosso er en hydrojet. Disse tar 18 personer og kjører gris på elven en halvtimes tid og prøver å få passasjerene til å bli skremte og våte. Det siste klarte de med glans! Det første er jeg ikke så sikker på, men det er kanskje bare meg. 

Jeg fikk en forretningsidé da jeg satt der og talte passasjerer. NZD 110,- (nesten NOK 500,-) kostet det for voksne og 65,- for barn. Det var kø da jeg kom, men jeg hadde heldigvis booket på forhånd på en stand i Taupo. La oss si at halvparten er voksne og halvparten barn (bare voksne i min båt) så blir det rundt kr. 7000,- pr båt. 2 båter i timen gir 14-16 turer om dagen som igjen gir kr. 100.000,- ++ pr. dag! Båtene kan umulig koste såå mye at ikke dette må være god business. Om det var verd det? Tja ... hvis man ikke er vant med båter som går fort kanskje. Det er jeg. Jeg hadde tenkt å legge ut en video her fra båtturen, men Wi-Fi på motellet er litt mer Slow-Fi så derfor får dere et bilde av bakhodet på en del folk i stedet for.

HukaFalls Jet

Det de hadde på samme plassen var en rekefarm (??!!). Man kunne leie fiskeutstyr og fiske reker (??!!) og etterpå kunne man koke og spise fangsten. Rekordreken som var fisket var fra 30. desember og den veide 300 gram og målte 45 cm (??!!). Bare gi dem noen år til så leser man i Taupo Tidende: "Child fell in the water – was eaten by giant prawns!".

Etterpå var det tur for natur. Ca. 45 minutter med bil fra Taupo finner man Orakei Korako (Wikipedia her og film fra You tube her). Orakei Korako eller «The Hidden Valley» som den blir kalt er et svært aktivt geotermisk område som er kjent for sine geysirer, fantastiske farger fra alger og bakterier, huler og plattåer med silisium-avleiringer. Også denne ligger ved elven Waikato og man parkerer på andre siden. En båt tar deg med over og det er laget en sti bestående av tretrapper og terrasser hele veien rundt. Turen tar ca. en til halvannen time og denne turen var vel verdt pengene. 

Her kan man se de tre plattåene. Det laveste som går helt ned i elven er det gule mellom trærene, så et mellomplattå og til slutt kan man øverst se hvor det tredje starter. Her oppe var det boblende gjørmepøler med oppløst og smeltet stein, men det var grått og trist og utrolig kjedlig på bildet. I virkeligheten var det fint :) 

Nederste plattået mot elven. På andre siden er parkeringsplassen og kaféen. 

Tilbake til Taupo og sjekke inn på et nytt motell; denne gangen litt nærmere sentrum. Jeg skulle ha brukt solfaktor ∞ i dag for er jeg skamsvidd på underarmer, i nakken og i ansiktet. Jeg får smøre meg inn med aloe vera og ta en aspirin. Sulten gnager og jeg må finne meg et sted å spise middag etterfulgt av noen glass med New Zealandsk rødvin. De lager noen fantastiske viner av Pinot Noir. Må ta meg en vintur når jeg først er her. Har jeg sagt det før?

Jeg skal til Australia neste uke. Her er dagens overskrifter i avisen her. Håper det er noe igjen til meg når jeg kommer ...

Auckland NZ

Sitter på hotellrommet i Auckland etter en spasertur rundt om i byen i dag. Var nede og sjekket ut hvor bilutleiefirmaet var og fikk dem til å plukke meg opp på hotellet i morgen. Har lite lyst til å begynne å kjøre på feil side av veien i en storby – jeg holder fremdeles på å bli påkjørt hver gang jeg skal krysse veien fordi jeg ser meg for til feil side. Og på Fiji var jeg alltid på vei til å sitte meg på sjåførens plass i taxiene, men på denne siden av kloden sitter folk på passasjersiden og styrer. Morons!

Jeg sjekket ut fra hotellet på Fiji etter frokosten i går. Fant det mer interessant å kunne se meg litt om på Denarau Island nær flyplassen mens jeg ventet på flyet enn å sitte ved bassengkanten og glo. Sjåføren var inder. Da engelskmennene kom til Fiji og fant ut at det var et ypperlig sted for sukkerproduksjon så importerte de en haug med indere som arbeidere. Dette medførte at en stor del av Fijis befolkning i dag er indisk. Det rare er at sjåføren hadde bodd på Fiji i hele sitt liv og det hadde familien hans også i flere generasjoner, men han snakket indisk-engelsk som om han kom rett fra Punjab. Er det medfødt? Ligger det i genene? Snålt ... Som sukkerproduserende land flest så produserer også Fiji rom. Det kunne de ha spart seg. Jeg kjøpte en flaske på flyplassen da jeg kom og den lot jeg stå igjen på hotellet.

Turen gikk via kyststripen som heter korallkysten (Coral Coast) og det var lett å se hvordan den hadde fått navnet. I nesten halvannen time kjørte vi langs sjøen og vi kunne se en sammenhengende brenning som varierte fra 50 til et par hundre meter fra land. Der ute var korallrev som brøt bølgende og innenfor var det stille sjø.

Coral Coast. Snorrett brenning som strakte seg mil etter mil  langs den sørlige kysten av Viti Levu. Innenfor må det være et snorkleparadis. 

Denarau Island er en liten øy nordvest på Viti Levu som er hovedøyen på Fiji. Det er bare en smal kanal som skiller Denarau fra resten av øyen så det er nesten en kunstig øy. Dette er det kommersielle Fiji. Her ligger alle de store hotellkjedene som Radisson Blu, Sofitel, Hilton etc. Her er golfbane og yachtklubb og mange private feriesteder for folk med penger. Jeg satte meg på en restaurant nede ved marinaen og spiste en bedre lunsj med noe øl og hvitvin. 

Du føler deg trygg på Fiji. Et godt eksempel var i går da jeg kom til Denarau fra hotellet og skulle spasere litt rundt og spise litt og slå ihjel 3 timer. Jeg hadde to stk. baggasje som jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med. Siden sjåføren var ukjent på stedet så visste ikke han det heller. Da vi stoppet for å spørre en annen sjåfør hvor det fantes en god restaurant så spurte jeg ham også om han visste hvor jeg kunne gjøre av baggasjen. Ikke noe problem! De skulle han legge i bilen sin og så kunne han plukke meg opp på avtalt tidspunkt og kjøre meg til flyplassen. Han skulle ikke ha noe ekstra for det. 3 timer senere stod han der og ventet på meg. Jeg vet ikke i hvor mange andre land jeg hadde turd å gjøre det samme.

Her i Auckland bor jeg på et hotell som heter SkyCity Grand Hotel og det er nærmeste nabo til Sky Tower som er et observasjons og telekommunikasjonstårn. Det finnes også noen restauranter i tallerkenen på toppen. Det er 328 meter høyt og er det høyeste bygget på den sørlige halvkule. Og siden det er NZ så kan du selvfølgelig hoppe i kontrollerte former ut fra kanten av det.

Utsikt fra hotellvinduet mitt: Sky Tower i Auckland.
328 meter og sørlige halvkules høyeste bygg. 

Ellers er jeg overrasket over hvor mange tiggere og hemløse det finnes i denne byen. Jeg har sjelden sett så mange i noen andre byer utenom i fattige land. Fiji er fattigere, men jeg så ingen som lå på gaten med plakater og en hatt til å samle penger. Dessuten har jeg aldri sett en så høy andel av kinesere utenom da jeg var i Kina og i Chinatown i NY. Lurer kanskje på om omraådet rundt hotellet er den kinesiske delen av Auckland.

Jeg kom meg endelig på mobilnettet i går kveld da jeg landet på NZ og i dag var jeg innom Vodafone NZ sin butikk og kjøpte kontantkort. For å slippe de høye roaming-kostnadene når jeg bruker f.eks. navigasjonen på mobilen, så fant jeg ut at det måtte være mye billigere. Og det var det. NZD 30,- (ca. 140,- norske penger) for SIM-kortet og da var det inklusiv 250 MB data. I tillegg kan jeg ringe for NZD 20,- og det koster faktisk den svimlende sum av 2 dollar (kr. 9,50) å ringe til Norge. Pr. time! Og hadde jeg kjent noen folk på NZ så kunne jeg ha sendt dem 2500 SMS, også inkludert. Og hvis jeg bruker opp alt dette så kan jeg fylle på samme mengde for NZD 20,-.
Til sammenlikning: jeg sjekket ikke hva som var inkludert i romprisen, for norsk som jeg er så regner jeg alltid med at frokost er inkludert. Det var den ikke. For et middelmådig måltid bestående av egg og bacon samt et par skiver med syltetøy, juice og kaffe (som jeg skrev i forrige blogg: det er grenser hvor mye en mann kan spise om morgenen) så skulle de ha NZD 39,-. Det er nesten kr. 190,- for en frokostbuffét!

I morgen vet jeg ikke hvor jeg skal. Jeg henter ut en bil, men jeg har ikke lagt noe rute ennå. Har ikke engang bestemt meg for om jeg skal starte nordover eller sørover. Får se i morgen. Og oppdateringer av bloggen kommer når jeg har tid og internett-tilkobling. Take care!