Taupo

Kia Ora!

8. januar.
Etter å ha blitt plukket opp på hotellet tirsdag morgen av en representant for utleiefirmaet og kjørt ned til der bilen stod, var det på tide å komme seg av gårde. Toyota Corolla er sikkert en grei bil det for dem som liker sånt ... Jeg kommer meg i hvert fall fra A til B.

Siden jeg ikke aner noe om denne øyen så tenkte jeg at jeg skulle dra til det stedet som  de fleste av dem jeg har snakket med har anbefalt, nemlig Taupo. Taupo ligger ved enden av Lake Taupo som visst skal være den sørlige halvkules største ferskvannsinnsjø. Den har et areal på 616 km2 og til sammenlikning så er Mjøsa 365 km2. Den ble formet av en supervulkan for 20-30.000 år siden og den hadde sitt siste utbrudd ca. i år 180. Dette skal ha vært et av de kraftigste vulkanutbrudd på jorden de siste 50.000 årene. Innsjøen er kjent for sitt ørretfiske og det fins både vanlig ørret her og regnbueørret. Begge deler ble satt ut i sjøen på slutten av 1800-tallet.
Innsjøen renne så ut i elven Waikato som ender i havet nesten så langt nord som Auckland.

Nordøyen på NZ.
Dagens etappe fra Auckland til Taupo

Det er ubegripelig kaldt her. Jeg sitter utenfor motellrommet mitt (med "lake view"!) med hettegenser og fryser. Det er en isende vind som kommer over sjøen og hvis dette skal fortsette så må jeg innom en butikk og kjøpe ull. Det er visst lovet varmere i morgen. Min surf & turf-middag ble konsumert innendørs i restauranten sammen med en utrolig god New Zealandsk rødvin. Må reise et sted hvor de lager god vin i løpet av uken ...

Utsikt fra rommet:
Solnedgang over Lake Taupo

9. januar.
Våknet opp onsdag til samme temperatur som da jeg gikk og la meg, men i stedet for en tung og grå himmel så var den i dag klar og blå. Noen sorte svaner duvet på vannet utenfor rommet og etter en kaffe var det på tide å komme seg ut og se på noe. 

Black Swan from Down Under 

En av de mest kjente atraksjonene her er "Huka Falls". Det er noen stryk som finnes bare 10 minutter med bil fra Taupo og det er en stor turistattraksjon. Noen i Norge må gjøre en bedre salgsjobb – disse strykene (foss kalles det visst her) finner du 10 bedre av bare ved å kjøre til Voss. Her er noen av de svimlende detaljene (copy/paste Wikipedia): 

"At the top of the falls is a set of small waterfalls dropping over about 8 metres. The most impressive, final stage of the falls is an 11 metre drop. The drop is technically six metres (cliff beneath the water) but the water flow raises the level to 11m." 

Oohh!! Imponerende 6 og 8 meters fall!

Det de ikke har i Vosso er en hydrojet. Disse tar 18 personer og kjører gris på elven en halvtimes tid og prøver å få passasjerene til å bli skremte og våte. Det siste klarte de med glans! Det første er jeg ikke så sikker på, men det er kanskje bare meg. 

Jeg fikk en forretningsidé da jeg satt der og talte passasjerer. NZD 110,- (nesten NOK 500,-) kostet det for voksne og 65,- for barn. Det var kø da jeg kom, men jeg hadde heldigvis booket på forhånd på en stand i Taupo. La oss si at halvparten er voksne og halvparten barn (bare voksne i min båt) så blir det rundt kr. 7000,- pr båt. 2 båter i timen gir 14-16 turer om dagen som igjen gir kr. 100.000,- ++ pr. dag! Båtene kan umulig koste såå mye at ikke dette må være god business. Om det var verd det? Tja ... hvis man ikke er vant med båter som går fort kanskje. Det er jeg. Jeg hadde tenkt å legge ut en video her fra båtturen, men Wi-Fi på motellet er litt mer Slow-Fi så derfor får dere et bilde av bakhodet på en del folk i stedet for.

HukaFalls Jet

Det de hadde på samme plassen var en rekefarm (??!!). Man kunne leie fiskeutstyr og fiske reker (??!!) og etterpå kunne man koke og spise fangsten. Rekordreken som var fisket var fra 30. desember og den veide 300 gram og målte 45 cm (??!!). Bare gi dem noen år til så leser man i Taupo Tidende: "Child fell in the water – was eaten by giant prawns!".

Etterpå var det tur for natur. Ca. 45 minutter med bil fra Taupo finner man Orakei Korako (Wikipedia her og film fra You tube her). Orakei Korako eller «The Hidden Valley» som den blir kalt er et svært aktivt geotermisk område som er kjent for sine geysirer, fantastiske farger fra alger og bakterier, huler og plattåer med silisium-avleiringer. Også denne ligger ved elven Waikato og man parkerer på andre siden. En båt tar deg med over og det er laget en sti bestående av tretrapper og terrasser hele veien rundt. Turen tar ca. en til halvannen time og denne turen var vel verdt pengene. 

Her kan man se de tre plattåene. Det laveste som går helt ned i elven er det gule mellom trærene, så et mellomplattå og til slutt kan man øverst se hvor det tredje starter. Her oppe var det boblende gjørmepøler med oppløst og smeltet stein, men det var grått og trist og utrolig kjedlig på bildet. I virkeligheten var det fint :) 

Nederste plattået mot elven. På andre siden er parkeringsplassen og kaféen. 

Tilbake til Taupo og sjekke inn på et nytt motell; denne gangen litt nærmere sentrum. Jeg skulle ha brukt solfaktor ∞ i dag for er jeg skamsvidd på underarmer, i nakken og i ansiktet. Jeg får smøre meg inn med aloe vera og ta en aspirin. Sulten gnager og jeg må finne meg et sted å spise middag etterfulgt av noen glass med New Zealandsk rødvin. De lager noen fantastiske viner av Pinot Noir. Må ta meg en vintur når jeg først er her. Har jeg sagt det før?

Jeg skal til Australia neste uke. Her er dagens overskrifter i avisen her. Håper det er noe igjen til meg når jeg kommer ...