Translate

Monday 7 January 2013

Auckland NZ

Sitter på hotellrommet i Auckland etter en spasertur rundt om i byen i dag. Var nede og sjekket ut hvor bilutleiefirmaet var og fikk dem til å plukke meg opp på hotellet i morgen. Har lite lyst til å begynne å kjøre på feil side av veien i en storby – jeg holder fremdeles på å bli påkjørt hver gang jeg skal krysse veien fordi jeg ser meg for til feil side. Og på Fiji var jeg alltid på vei til å sitte meg på sjåførens plass i taxiene, men på denne siden av kloden sitter folk på passasjersiden og styrer. Morons!

Jeg sjekket ut fra hotellet på Fiji etter frokosten i går. Fant det mer interessant å kunne se meg litt om på Denarau Island nær flyplassen mens jeg ventet på flyet enn å sitte ved bassengkanten og glo. Sjåføren var inder. Da engelskmennene kom til Fiji og fant ut at det var et ypperlig sted for sukkerproduksjon så importerte de en haug med indere som arbeidere. Dette medførte at en stor del av Fijis befolkning i dag er indisk. Det rare er at sjåføren hadde bodd på Fiji i hele sitt liv og det hadde familien hans også i flere generasjoner, men han snakket indisk-engelsk som om han kom rett fra Punjab. Er det medfødt? Ligger det i genene? Snålt ... Som sukkerproduserende land flest så produserer også Fiji rom. Det kunne de ha spart seg. Jeg kjøpte en flaske på flyplassen da jeg kom og den lot jeg stå igjen på hotellet.
Turen gikk via kyststripen som heter korallkysten (Coral Coast) og det var lett å se hvordan den hadde fått navnet. I nesten halvannen time kjørte vi langs sjøen og vi kunne se en sammenhengende brenning som varierte fra 50 til et par hundre meter fra land. Der ute var korallrev som brøt bølgende og innenfor var det stille sjø.

Coral Coast. Snorrett brenning som strakte seg mil etter mil  langs den sørlige kysten av Viti Levu. Innenfor må det være et snorkleparadis. 

Denarau Island er en liten øy nordvest på Viti Levu som er hovedøyen på Fiji. Det er bare en smal kanal som skiller Denarau fra resten av øyen så det er nesten en kunstig øy. Dette er det kommersielle Fiji. Her ligger alle de store hotellkjedene som Radisson Blu, Sofitel, Hilton etc. Her er golfbane og yachtklubb og mange private feriesteder for folk med penger. Jeg satte meg på en restaurant nede ved marinaen og spiste en bedre lunsj med noe øl og hvitvin. 
Du føler deg trygg på Fiji. Et godt eksempel var i går da jeg kom til Denarau fra hotellet og skulle spasere litt rundt og spise litt og slå ihjel 3 timer. Jeg hadde to stk. baggasje som jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med. Siden sjåføren var ukjent på stedet så visste ikke han det heller. Da vi stoppet for å spørre en annen sjåfør hvor det fantes en god restaurant så spurte jeg ham også om han visste hvor jeg kunne gjøre av baggasjen. Ikke noe problem! De skulle han legge i bilen sin og så kunne han plukke meg opp på avtalt tidspunkt og kjøre meg til flyplassen. Han skulle ikke ha noe ekstra for det. 3 timer senere stod han der og ventet på meg. Jeg vet ikke i hvor mange andre land jeg hadde turd å gjøre det samme.
Her i Auckland bor jeg på et hotell som heter SkyCity Grand Hotel og det er nærmeste nabo til Sky Tower som er et observasjons og telekommunikasjonstårn. Det finnes også noen restauranter i tallerkenen på toppen. Det er 328 meter høyt og er det høyeste bygget på den sørlige halvkule. Og siden det er NZ så kan du selvfølgelig hoppe i kontrollerte former ut fra kanten av det.
Utsikt fra hotellvinduet mitt: Sky Tower i Auckland.
328 meter og sørlige halvkules høyeste bygg. 

Ellers er jeg overrasket over hvor mange tiggere og hemløse det finnes i denne byen. Jeg har sjelden sett så mange i noen andre byer utenom i fattige land. Fiji er fattigere, men jeg så ingen som lå på gaten med plakater og en hatt til å samle penger. Dessuten har jeg aldri sett en så høy andel av kinesere utenom da jeg var i Kina og i Chinatown i NY. Lurer kanskje på om omraådet rundt hotellet er den kinesiske delen av Auckland.
Jeg kom meg endelig på mobilnettet i går kveld da jeg landet på NZ og i dag var jeg innom Vodafone NZ sin butikk og kjøpte kontantkort. For å slippe de høye roaming-kostnadene når jeg bruker f.eks. navigasjonen på mobilen, så fant jeg ut at det måtte være mye billigere. Og det var det. NZD 30,- (ca. 140,- norske penger) for SIM-kortet og da var det inklusiv 250 MB data. I tillegg kan jeg ringe for NZD 20,- og det koster faktisk den svimlende sum av 2 dollar (kr. 9,50) å ringe til Norge. Pr. time! Og hadde jeg kjent noen folk på NZ så kunne jeg ha sendt dem 2500 SMS, også inkludert. Og hvis jeg bruker opp alt dette så kan jeg fylle på samme mengde for NZD 20,-.
Til sammenlikning: jeg sjekket ikke hva som var inkludert i romprisen, for norsk som jeg er så regner jeg alltid med at frokost er inkludert. Det var den ikke. For et middelmådig måltid bestående av egg og bacon samt et par skiver med syltetøy, juice og kaffe (som jeg skrev i forrige blogg: det er grenser hvor mye en mann kan spise om morgenen) så skulle de ha NZD 39,-. Det er nesten kr. 190,- for en frokostbuffét!

I morgen vet jeg ikke hvor jeg skal. Jeg henter ut en bil, men jeg har ikke lagt noe rute ennå. Har ikke engang bestemt meg for om jeg skal starte nordover eller sørover. Får se i morgen. Og oppdateringer av bloggen kommer når jeg har tid og internett-tilkobling. Take care!

No comments:

Post a Comment

Skriv gjerne en kommentar, ris eller ros, begge deler er like ønsket ;)
Please write a comment if you like the post or not. All feedback are welcome.