28. desember

Jeg sitter nå på terrassen igjen. Frokosten er ferdig for lenge siden og jeg prøver å få i meg en øl. Formen er rimelig redusert. Det ble litt korøvelse i baren i går. De to sveitsiske jentene, John, et nytt engelsk-australsk par, Louisa og Kieran og meg. Kveldens bartender, Ma, må ha gått tom for tonic for jeg er sikker på at det bare var gin i drinkene mine. Jeg måtte la halvparten av isbitene smelte (ca. 5 minutter) og tynne ut drinken før jeg klarte å drikke. Eller så prøvde hun bare å få oss fullest mulig fortest mulig sånn at vi ville gå og hun kunne gå hjem. Det klarte hun en gang mellom kl. ett og to. Da hadde vi sunget "Bohemian Rhapsody" tostemt med luftgitarer og trommesolo på bardisken så folkene på hotellet som hadde vakt lå og krøp av latter. Og en eller annen fant ut at vi alle skulle synge vår egen nasjonalsang med engelsk tekst! Jeg har ikke et snev av sangstemme, men John sin sangstemme er så grusom at det bare ble morsomt. Jeg tok video av "Bohemian Rhapsody", men jeg tror det blir litt for internt til å legge ut her.
Jeg tror det kommer til å bli en svært rolig dag i dag ...

Sangstjernene; Rahel, Petra, Louisa, Kieran, John og meg (bak kamera).

Dagen ble svært rolig. Ble sittende og dele noen flasker vin med div. folk og hadde en rolig lunsj. Hver dag i lunsjen sitter et lite Fiji-band fra landsbyen Rakiraki og spiller Stillehavstoner. Verdens beste bakgrunnsmusikk og de spiller ikke høyere enn at du kan føre en normal samtale selv om du sitter i nærheten av musikerne. Det kan virke som at alle fra Fiji enten er født med fantastisk sangstemme eller med evnen til å spille gitar.

 

Lunsjmusikk. Musikere fra landsbyen Rakiraki som ligger 10-15 minutters kjøring fra hotellet. Nesten alle som jobber på hotellet kommer fra den landsbyen.

 

Det var en litt spesiell middag senere. En gruppe fra en landsby i nærheten (Rakiraki) kom og spilte. Så var det dans og buffét-middag. Svin stekt i 8 timer i en jordovn bl.a. Og så var det Cava-seremoni. Cava er en tradisjonell drikk her på Fiji og må ikke forveksles med det spanske boblevannet med samme navn. Det er mel fra noen knuste røtter fra et tre som blandes med vann og så serveres i boller. Hvis man kommer inn i en landsby på Fiji så er de veldig privat. De ønsker deg gjerne velkommen, men først må man gjennom en seremoni med landsbyens høvding og drikke Cava. En og en går frem, tar av seg skoene og setter seg på kne foran høvdingen. Så klapper man en gang i hendene med hule hender og sier Bula! Folkene i landsbyen roper så Blula tilbake og gir deg bollen med Cava. Denne skal tømmes i en slurk mens de andre klapper tre ganger før du leverer bollen tilbake til høvdingen. Man er da introdusert og er velkommen til å gå rundt og se.
John som bor her sier at dette også skjer i forretningslivet. Cava-seremonier er noen han må gjennom ofte flere ganger om dagen når han har møter med folk fra Fiji. Det er et lett narkotisk stoff og man blir nummen i tungen og rundt munnen etter en bolle, men man merker ikke mye etter bare én. Allikevel er det et problem at noen her er blitt avhengig av Cava som et annet rusmiddel. Hadde det vært godt så hadde det vært greit, men det smaker som sølevann. Cava-seremonien på hotellet er ikke så høytidelig så der står man og beholder skoene på.

 

Cava-seremoni. John i bakgrunnen.
Bildet er tatt dagen etter, den 29. desember og forklaring på antrekket kommer i en senere blogg.

 

Etter middagen fikk vi låne en gitar og Louisa og Kieran underholdt oss til de tok strømmen rett etter kl. 12. Det var varslet så vi ble bare sittende der til de slo av før vi gikk hver til vårt.