Siste dag i Afrika

What to do? What to see? Se alt. Ta med kamera og hopp på den røde bussen, gå opp i andre etasje og bli guidet rundt via de utleverte øreproppene hvor du kan velge mellom 10-12 språk.

Genialt konsept.

Ca. 2 timer tar rundturen og den har 18-20 stopp. På hvert eneste stopp kan du hoppe av, bruke så lang tid du vil og så hoppe på og reise vider med en annen buss som kommer din vei. Hvert eneste kvarter. Den starter ved V&A Waterfront utenfor akvariet Two Oceans og sikksakker seg så gjennom sentrum forbi diverse museer, festningen, District Six og andre landemerker før den kjører opp til nedre stasjon på Table Mountain. Deretter kjører den ned til Camps Bay og fortsetter så langs sjølinjen tilbake til akvariet. Du kan starte og stoppe turen på hvilket som helst stopp. Ta bussen den første dagen du er der og bli kjent så kan du heller komme tilbake og se ting nøyere senere.

Lion's Peak bak noen nybygg i District Six. Hodet til venstre som så går over i ryggen og
bakdelen til høyre. Det ser ut som en løve som ligger og halen er nede i havet...

Festningen med Devil's Peak i bakgrunnen.

Løvens hode, Lion's Peak på nært hold.

Jeg hoppet av på Camps Bay. Jeg hadde noe uoppgjort med utleiebutikken fra dagen før og ville gjøre opp for meg. Jeg hadde leid sykkelen på timebasis og hadde hatt den nesten to timer lengre enn det. Dessuten ville jeg vite hva jeg skulle gjøre med parkeringsboten – sykkelen var jo registrert på dem og de ville få purringen. Og de hadde kredittkortinformasjonen min...

 

Camps Bay med fjellkjeden de 12 apostler i bakgrunnen som strekker seg sydover helt til Chapmans Peak. Ingen vet hvorfor de heter det og særlig ikke siden det egentlig er 17. Uansett så var det visst denne fjellkjeden som gjorde at
min planlagte snarvei på baksiden av Table Mountain ikke ble noe av.

Selgere på stranden. Cheep sunglasses man? Oakley? Ray Ban?

De skulle ikke ha noe for de ekstra timene og parkeringsboten var ikke noe problem, det var bare å gå et par hundre meter og betale på politistasjonen. Været var fantastisk og det var den nest varmeste dagen jeg hadde hatt der så en tur langs stranden og en stooor is til lunsj var helt riktig. Så de 200 meterne tok fort en halv time :)

 

Lunsj.

Men nei, jeg kunne ikke betale boten på politistasjonen.

«Hvor skal jeg betale den da?»

«City hall»

«Hvor er det?»

«Cape Town»

«Ja, men Cape Town er stor så hvor i Cape Town?»

«I Cape Town»

«I nærheten av sentrum?»

«I Cape Town»

Jeg gikk derifra før jeg sa noe dumt. Det var fengselceller i samme bygget.

Jeg ruslet tilbake til utleier og forklarte situasjonen og spurte om jeg ikke bare kunne betale dem 500 rand og så kunne de fikse det, men det ville de ikke. Da måtte de farte rundt og finne ut hvordan de skulle få betalt den. Hvis jeg ikke betalte den så ville den stige til 750 rand når de fikk purring og så ville de belaste meg nye 250 rand i omkostninger så boten ville komme opp i 1000 rand før jeg var ferdig med den. De så på boten og der fant de ut at den kunne betales i banken ABSA som hadde logoen sin trykket på. Det navnet husket jeg for den logoen sto på taket av bygningen ved siden av hotellet mitt.

Jeg hoppet på bussen igjen og fikk lære om de rikes boligstrøk langs strandpromenaden, trær som vokser skjevt på grunn av vinden, Sør-Afrikas første fyrtårn som startet opp 12. april 1824 og en fotballstadion som for det meste står tom nå etter fotball-VM. Jeg hoppet av etter en full runde på holdeplass nr. 3 som ligger bare et par minutter fra hotellet mitt.

Her bor de rike i Cape Town med heis ned til stranden.

På grunn av en konstant vind så vokste alle trær langs promenaden slik som dette.

Sør-Afrikas første fyrtårn som ble åpnet 12. april 1824.

En nesten tom fotballarena.

Jeg ruslet inn i banken og fant en lang kø foran banklukene i kjelleren og stilte meg opp. 10-15 minutter senere var det min tur og jeg la boten foran damen og sa at jeg ville betale den. Ikke noe problem, hun skulle bare slå inn nummeret på den. Men det var et problem; den var ikke i systemet.

«Hvorfor er den ikke i systemet da?»

«Jeg slår inn disse 16 sifrene og da skal den komme opp, men det gjør den ikke. Jeg skal prøve igjen» Mange forsøk og noen minutter senere:
«Nei, den er ikke i systemet»

«Ja, men logoen deres er jo på den? Det burde jo bety at jeg skal kunne betale den her»

«Ja, men det kan du ikke for den er ikke i systemet»

«Hvordan skal jeg få den betalt da? Jeg reiser fra Cape Town om en time og har ikke så god tid»

«Du kan prøve å betale den på trafikksentralen som ligger lenger oppe i gaten her»

Jeg ruslet tilbake til hotellet i stedet og satte meg i solen med en kald øl og ventet på bilen som skulle kjøre meg til flyplassen. Det får være grenser på tålmodighet på en og samme dag selv om været var fint. Å betale 500 rand ekstra for at noen andre skal ta jobben med å betale boten min er tydeligvis rett og slett latterlig billig. Ferien min var ferdig og det var ikke mer jeg kunne gjøre. Jeg kjørte til flyplassen og sjekket inn før jeg gikk ut igjen og så solen forsvinne bak Løvens rygg for siste gang. Jeg er sikker på at jeg kommer tilbake.

Solnedgang.

 

Oppsummering Sør-Afrika

Jeg er blitt glad i landet i løpet av min korte tur her. Hadde jeg hatt litt lengre tid til å planlegge så hadde det nok vært en fordel, men jeg fikk bare litt over en ukes varsel før jeg skulle reise så jeg rakk ikke mer. At jeg i det hele tatt klarte å få til så mye kan jeg takke min gode venn John Stanbridge for som jeg møtte på Fiji i vinter der han nå bor og jobber. Han er opprinnelig fra Sør-Afrika og etter at jeg sendte ham en forespørsel om "What to do and what to see in South Africa" så kom det fort tilbake tips om både Kruger nasjonalpark, motorsykkeltur til Cape Point, Table Mountain, V&A Waterfront og Robben Island. Det siste stedet er det eneste jeg ikke rakk over og det skyldes en liten misforståelse. Jeg trodde det bare var å hoppe på fergen og reise ut der, men jeg fikk beskjed om at det ikke var så lett. Pga stor pågang måtte turen bestilles noen dager i forveien. Det jeg fikk beskjed om siste dagen var at dette var riktig – i høysesongen. Det var ikke høysesong nå så jeg hadde nok kunne reise ut samme dagen om jeg hadde villet. Tar det neste gang. Og da kanskje også akvariet Two Oceans. Og City Hall? Jeg skal ihvertfall ha et dykk ned til hvithaien. I motsetning til haidykket som jeg haddepå Fiji så er det ikke her bare og svømme ned og se. Disse dykkene forgår inne i stålbur. Kult!

City Hall. Her kunne jeg (kanskje) ha betalt boten min.

Kruger National Park er en perle. Et sted man kan besøke igjen og igjen. En av de personene jeg møtte i løpet av jobben i Cape Town hadde vært der på ferie mer enn 10 ganger. Han skulle der igjen nå i sommer (vinter i sør) og han hadde aldri sett det svarte neshornet.

Johannesburg vet jeg ikke så mye om. Jeg var der én dag og hadde ett møte i Johannesburg og ett i Pretoria som er den administrative hovedstaden i Sør-Afrika. De to byene er nå nesten vokst sammen til én by. Så var det rett på flytoget og til Cape Town.

Cape Town er en fantastisk flott by. Den føk rett opp på en topplassering på listen min over favorittbyer sammen med New York og Sydney. Den har alt som skal til for en storbyferie som flotte gater med kafeer og restauranter, mye og se og oppleve i selve byen og dessuten muligheter for opplevelser og turer i områdene rundt byen. Table Mountain ligger der med Devil's Peak og Lion's Peak på hver side og kan sees nesten uansett hvor i byen du er. Fjellet drar blikket ditt mot seg og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det er på listen blant de nye underverkene i verden. Majestetisk er vel et ord som passer.

V&A Waterfront var en opplevelse. 450 butikker og nesten 90 restauranter og andre serveringssteder. Midt i en levende havn med båter som kommer og går og et skipsverft like ved. Man kan gå her hver dag og spise og drikke uten at det føles ensartet og kjedelig. Og prisene er latterlig billig sammenliknet med norske forhold selv om jeg har en tendens til, fordi det er så billig, å ende opp med å betale like mye for et måltid som hjemme. Det ble kanskje vel mye østers og hummer, indrefilet av springbok og andre matretter som ikke ligger helt i det laveste prissjiktet.

To skip av forskjellig gammel årgang side ved side på skipsverfetet på V&A Waterfront.

 

Infrastrukturen i Sør-Afrika er utrolig bra og veiene er en drøm sett med norske øyne. Jeg har inntrykk av at alle land får til dette utenom oss. Og i motsetning til oss så er ikke Sør-Afrika et rikt land. Det er store mangler i landet og under overflaten er det svært mye som ikke er som det skal være. De sliter med høy arbeidsledighet og korrupsjon er et problem i alle ledd. Årsaken skyldes, fant jeg ut etter mange samtaler med folk jeg møtte, flere faktorer hvor noen er mulig å løse raskt mens andre vil ta tid. Korrupsjon er rask å løse, men vanskelig å få til da det er de som skal bekjempe den som er mottakere og brukere av systemet, nemlig politikerne. Og for å løse problem nr. 2 så må dette løses først.

Problem nr. 2 er at Sør-Afrika nesten ikke har en middelklasse. De har en usedvanlig stor klasse med svært rike og en veldig stor gruppe fattige. Svært fattige. Ingen av disse gruppene bidrar med økonomisk vekst. Som i andre land betaler de rike en svært liten del av pengene sine i skatt, men siden denne gruppen er så stor så er konsekvensene mye større enn i andre land. Altfor mye av landets penger ligger her og blir ikke beskattet. De fattige betaler selvfølgelig heller ikke skatt – de har knapt arbeid. Så de som skal betale skatt og bruke penger for å skape vekst finnes ikke, nemlig middelklassen. Over 90% av Norges befolkning ligger i denne klassen og det er en av hovedgrunnen til at vår økonomi er sunn. Det er ikke fordi vi har en sosialdemokratisk regjering selv om Stoltenberg hevder det. Så for at Sør-Afrika skal få økonomisk vekst så må de trekke folk opp fra fattigdommen og få dem i arbeid. Da blir de en ressurs i stedet for en utgiftspost. Dessuten så må de fjerne en stor del av de rike – ved å fjerne korrupsjonen. Det er nemlig denne som er årsak til at mange av dem er så rik.

 



En gang for lenge siden bestemte politikerne i Cape Town seg for å sette en linje hvor høyt opp i fjellsiden det var lov å bygge. Like etter fant en utbygger ut at det stod ingenting om høyden på husene og bygde 3 boligblokker på 17 etasjer helt øverst på denne linjen. Selv etter store protester da og siden så står de der ennå. Et tydlig
eksempel på korrupsjonen i Sør-Afrika og i Cape Town.



Landet har et fantastisk potensiale og jeg skulle gjerne ha sett at de hadde utnyttet det. Det er et vakkert land med fantastiske mennesker. Og det er det eneste landet jeg har blitt bedt om å levere fra meg eventuelle håndvåpen jeg har på meg før jeg gikk inn til et møte som om det skulle være den mest selvfølgelige tingen i verden. Og da tenkte jeg at ting kanskje ikke er så trygt her allikevel som det kan virke på overflaten...

Takk for meg for denne gang Afrika!