Siste 2 dager i NZ:

Jeg kjørte fra punkt A til punkt G på kartet under her. Det var en eventyrlig berg og dalbanetur – særlig rundt kysten av Coromandel halvøya (A til D). Jeg har nok aldri kjørt en så lang og svingete vei og det skal noe til å slå det. Det må være gøy å kjøre den veien på motorsykkel!

Jeg fikk vite at jeg måtte se Hot Water Beach når jeg kjørte forbi og stedet var tydelig merket av på kartet (ved kysten midt mellom A og B). Eieren av motellet som anbefalte meg det hadde tabell over tidevannet sånn at han visste når det var vits å oppsøke dette stedet. Jeg måtte være der senest kl. 12:30. Jeg var der en time før og så 20-30 mennesker som gravde en grop i sanden og satte seg oppi. Det kom varmt vann fra grunnen opp i sanden på stranden og der laget folk seg kulper og satte seg oppi. Det var tydelig å kjenne varmen i sanden og hvis du begravde beina nedi så brant du deg. Området strakte seg ca. 10 meter bortover stranden i en bredde på ca. 5 meter. Det var en stor turistattraksjon. Jeg var der i 5 minutter.

Den store turistattraksjonen Hot Water Beach. Folk i groper. 

Jeg oppdaget en annen ting her i NZ. Alle småbåter står på land om natten. Da jeg kjørte ut av Whangamata så passerte jeg en rampe de hadde bygget ned i sjøen hvor de rygget ned båttilhengerne. Rampen var over 100 meter bred og bilene stod tett i tett. Parkeringsplassen ved siden av var smekk full og det må ha vært mange hundre, kanskje tusen tilhengere. Hele veien langs kysten var det det samme; båter på tilhengere. De stod parkert på hver eneste strandstrekning og hver tiende bil som kjørte på veien hadde en båttilhenger på slep.
Jeg fortsatte oppover langs kysten for å finne meg et sted å overnatte, men jeg oppdaget at jeg hadde feilberegnet litt. Det er fremdeles sommerferie i NZ og i tillegg var det helg. Og jeg var mindre enn en time fra Auckland. Motellene er fulle av innfødte og oppdagelsesreisende slipper ikke inn uten avtale. Jeg fant til slutt et rom i en liten kystby som heter Orewa (pkt. G) og det var kun fordi de akkurat hadde fått inn en avbestilling. 345 kilometer ble det den dagen og det var nok!
Dagen etter fant jeg derfor ut at jeg ville ende dagen i Auckland på et hotell i byen og jeg gikk inn på hotels.com på mobilen og reserverte et rom. Orket ikke tanken på å kjøre i timesvis og lete etter et motell med ledig kapasitet. Tok meg en siste runde opp til Whangarei (pkt. H) og tok så vestkysten ned igjen til Auckland. Mindre enn en time før jeg var i mål ble jeg skyld i nok en roadkill. En fugl fant ut at den skulle løpe (ikke fly) over veien 1 meter foran bilen og jeg kjørte i 80. Jeg fikk ikke flyttet foten fra gasspedalen engang før det var for sent.

Det er vaskemaskin og tørketrommel på rommet mitt så jeg sitter og skriver mens klærne blir ren. Jeg prøver å oppsummere NZ. 

Utsikt fra hotellrommet.

Jeg begynner å forstå hvorfor min venn Stig er så glad i dette landet – det er drepende kjedelig!J For å ta et eksempel: I går da jeg fikk et motellrom i Orewa så var stedet pakket med ferierende både på hoteller, moteller og private feriehus. Det er midt på sommeren og jeg gikk ut rundt kl. 8 for å spise middag – ikke en sjel! Det satt 3 mennesker rundt et bord i en restaurant og i to andre restauranter like ved var det  tomt. Det må ha vært noen tusen ferierende på det stedet og alle kunne like godt ha vært gravd ned etter kl. 8. Sånn er det stort sett hele veien. Etter kl. 9 er lyset på NZ slått av. Hvis du leter så er det kanskje en pub åpen hvor det sitter et par sjeler til 10-11 om kvelden, men så stenger de for det er ikke nok folk. Etter 12 er det stopp uansett for skjenking er ikke lov etter det.
Det er pent her og veiene er bra, men i og med at jeg ikke hadde noen plan da jeg kom her så var jeg litt avhengig av tips fra andre. Og det var mange tips og mange steder jeg burde besøke og den klart mest brukte begrunnelsen var: det er pent/flott/fantastisk der. Og det var jo det, men det er grenser hvor mye pent landskap jeg takler før jeg begynner å banke hodet rytmisk mot veggen.
Jeg begynner å forstå hvorfor NZ er ekstremsportens midtpunkt; de må finne på noe for å få opp adrenalinnivået før de kollektivt dør av kjedsomhet. De hopper ut fra klipper og fly og raser rundt i biler og båter og så går de og legger seg. Alle hotell/motellene har utsjekk senest klokken 10. Ikke ligg her og sov! Kom deg ut og kast deg utfor noe!
Og så har de sånne snåle alkoholregler. Jeg var innom en butikk i sted for å kjøpe noe å drikke og jeg dro av to øl fra en sixpack som stod i kjølen. Neida, de hadde bare lov å selge øl i hele sixpack. Sikkert en politiker som har vært i Norge og lært. Jeg er veldig usikker på hva det skulle resultere i – mindre drikking?

Nå er det bare å finne et sted å oppbevare koffertene mens jeg venter på at flyet skal gå kl. 18:30 i kveld. Jeg får spørre hos bilutleiefirmaet når jeg leverer inn bilen. Håper at ikke Australia har brent ned før jeg kommer. Én dag i Sydney før jeg tar ut motorsykkelen. Gleder meg litt til detJ

Checking out from New Zealand...