Balloon over Bagan

Kl. 5 om morgenen er tidlig. Så tidlig at jeg mener at det egentlig er natt ennå. Så jeg stod opp midt på natten i 5-tiden for å fly ballong. ”Balloon over Bagan, sunrise champagne flight”, som det forlokkende heter og det var den eneste grunnen til at jeg satt halvsovende i resepsjonen 15 minutter senere og vente på bussen som skulle plukke oss opp. Å fly ballong har vært noe jeg har ønsket å gjøre lenge og nå hadde jeg sjansen. Når det i tillegg er regnet som en av de flotteste stedene i verden hvor de arrangerer kommersielle ballongturer så kunne jeg ikke si nei selv om det der jeg satt var veldig fristende å bytte hele greien med et par timer ekstra på puten. Årsaken til den tidlige starten er forårsaket av to ting. Det ene er at det er noe med lyset og skyggene under en soloppgang (og solnedgang) som gjør det ekstra flott samtidig med at vindforholdene er på det mest gunstige før solen har begynt å ta skikkelig tak. Derfor er solnedgang et mer ugunstig tidspunkt.

Kart over Bagan. Hotellet mitt og startplassen er markert i hver sin ring.
Jeg er ikke helt sikker på landingsplassen, men det er et sted like
nord for elven midt på kartet helt nederst.

Vi ble plukket opp av en av selskapets busser (mer om dem senere!) og kjørt helt nord i Bagan til en åpen plass som heter Schwezigon sport place (eller Schwe Zi Gone). I stummende mørke fikk vi servert kaffe mens vi ventet på lyset og i minuttene etter begynte det så smått å bli så pass lyst at det var mulig å se lenger enn gloen på sigaretten 10 cm foran øynene mine. På den store plassen var det lagt ut 5 ballonger og vi fikk se på forberedelsene og hvordan de klargjorde dem. Det var 10-15 personer i arbeid på hver eneste ballong så det var minst like mange personer involvert fra selskapet som det var passasjerer til sammen. Hver kurv tar 16 passasjerer fordelt i 4 kammere i hvert hjørne og så var det piloten som hadde sitt lille kammer i midten.
Først ble ballongen rullet ut og brettet ut så den lå langs bakken. Deretter ble noen svære vifter startet og åpningen i ballongen ble holdt åpen sånn at den ble delvis fylt med kald luft.
Når den var så full som den kunne bli så ble propanbrennerne tent og luften inni ble støtvis varmet opp til hele ballongen hadde løftet seg over bakken.
Først når ballongen var fullt oppblåst og svevde rett over kurven, ble vi beordret ombord. Da alle var på plass kjørte piloten Gavin full guffe på brennerne og vi løftet oss langsomt fra bakken.

Først masse kald luft

Så litt varme.

Klar til ombordstigning

Avgang

Vi steg og fløy like over tretoppene som omkranset sletten og noe av det første vi så var Schwe Zi Gone pagoden som ligger like ved. Da vi kom opp i ca. 100 meters høyde så hadde vi en kurs som førte oss i en syd/vestlig retning som på sikt ville føre oss ut over elven. De andre ballongene som hadde lettet før oss lå mye lenger øst og hadde retning rett syd der de fleste pagodene og templene ligger. Pilot Gavin kjørte på med brennerne og vi steg høyere og høyere, og jo høyere vi kom jo mer ble vi blåst østover til vi begynte å ligge på linje med de andre. Så dalte vi langsom ned i høyde med dem hvor vindretningen nå førte oss rett syd.



Schwe Zi Gone pagoden.

Vi var litt uheldige. Et lavt skylag i horisonten gjorde at solen ikke skinte. Det klare lyset med skygger og kontraster dukket dessverre ikke opp og alle de fantastiske bildene jeg hadde tenkt å ta ble ikke fullt så bra. Disig morgenlys er ikke helt det samme.




Pagoder i morgendis. Selv med økt kontrast på bildet blir pagodene grå og usynlige i det flate lyset.

Høytflyging.

Jeg aner ikke hva mesteparten av alle disse eldgamle byggverkene heter.

Det var ikke bare vår ballong som var ute og luftet seg.



Dhammayangyi tempelet. Det var også mye tåke som lå lavt over bakken
innimellom trærne som ikke hjalp på lyset.



Endelig noe jeg vet navnet på: Til venstre bakerst er Ananda-tempelet, i midten med gull og små røde tårn er Oak Kyaung Gyi-tempelet og til høyre bak ligger Htilominlo-tempelet.

Å fly ballong er fasinerende. Det er helt stille utenom når piloten åpner for brennerne og det er ingen vind siden vi flyr akkurat like fort som den. Det er derfor heller ingen bevegelse eller svaiing i kurven. Jeg fant meg selv etter en stund minst like interessert i hva pilot Gavin drev på med og hvordan han styrte en ustyrbar ting som det jeg var i utsikten. Hvordan han stort sett ved hjelp av små korreksjoner av høyden sikksakket oss sydover synes jeg var imponerende. Spesielt var det en manøver han tok da vi nærmet oss Sulamani-tempelet.  Da vi ligger noen hundre meter fra det og kanskje like mye over det så forklarer han oss hva han har tenkt å gjøre. Først skal han ta oss ned i riktig høyde, så skal han fly oss i en liten bue og forhåpentlig legge oss slik at ballongen vår lager skygge på tempelet i det vi passerer. Og det gjorde han. Og da vi var midt foran så klarte han å snu ballongen 180 grader før vi langsom steg igjen. Imponerende! Det eneste som manglet var nok sol til at ballongen kunne kaste skygge ...



Sulamani-tempelet i skyet soloppgang.

  

Imponerende at alle disse er 900 til 1000 år gamle.

Lavtflyging

I videoen over så kan dere se passeringen av Sulamani-tempelet. Det er på andre siden av kurven for meg og jeg filmer det litt i begynnelsen. Fra 1:25 ut i filmen så ser det ut som jeg begynner å panorere noe sinnsykt fort, men det er faktisk Gavin som på en eller annen måte klarer å snu ballongen 180 grader på bare noen sekunder før han begynner å stige brått for å skifte kurs rundt tempelet. Igjen: imponerende!



Utsikt mot elven.

Hjørneplass og med den største kameralinsen. Høyt henger vi.

 

 

En ukjent pagode sett ovenfra.

Vi begynte å nærme oss slutten på turen og fløy nesten rett over Dhamma Ya Za Ka-pagoden (eller Dhammayazika). Denne ble bygget i 1196 og er dermed litt yngre enn de fleste andre. Det som imidlertid skille denne fra alle de andre er at den ikke har de vanlige 4 inngangene, men fem! Igjen skal jeg være forsiktig med å prøve å forklare noe jeg ikke helt har forstått selv, men det har visst vært fire Buddhaer opp gjennom tiden som nå passer de fire himmelretningene. Det sies at når den femte Buddha Maitreya viser seg så er all den buddhistiske lære for lengst glemt og han skal finne sannheten på nytt. Eller noe sånt... Uansett så er denne pagoden tilegnet ham. Og siden det er så mange millioner buddhister i verden som fører læren videre så kan det bli noen år før alt er glemt og han viser seg.




Dhamma Ya Za Ka-pagoden. Toppen er under restaurering så hele kuppelen er dekket av stilas.
Stilas av bambus må være mer fleksibelt enn de stålstilasene vi bygger.  

Snart inn for landing.

Vi landet på et lite åpent felt helt syd i Bagen etter å ha vært i luften i temmelig nøyaktig en time. En utrolig opplevelse som jeg vil huske lenge! Vi måtte være om bord i kurven helt til ballongen var tømt og lagt flat på marken. De trekker i noen tau og så åpner hele toppen av ballongen seg og den varme luften går ut. Etterpå var det pakking. Brennerne demonteres og så løsnes hele korgen fra ballongen. Ballongen pakkes sammen og legges oppi korgen for transport tilbake til ny tur neste morgen.

Varmluften slippes ut i toppen ...

 

... og i mellomtiden begynner demontering av brenner og kurvfeste.

Vi andre som ikke måtte jobbe samlet oss rundt et bord hvor vi kunne få litt å bite i og  - champagne! Dette er tradisjon og sånt er viktig :) Litt copy/paste fra Wikipedia:

"A common tradition among balloonists is to have a champagne toast upon landing. Legend has it that early French aeronauts carried champagne to appease angry or frightened spectators at the landing site. A champagne toast is now often included in commercial sight-seeing flights.

Along with the champagne, a popular toast among balloonists is: "soft winds and gentle landings." Many balloonists recite the Balloonist's Blessing (Anon, known as 'The Balloonists Prayer') with the champagne toast:

The winds have welcomed you with softness
The sun has blessed you with its warm hands
You have flown so high and so well
That God has joined you in your laughter
and set you gently back into the loving arms of mother Earth"

Pink champagne i soloppgangen. Og litt frukt og kake til dem som ønsker det.



Pilot Gavin deler ut litt (ikke pink) champagne.

Etter et glass var det på tide med et glass til. Da jeg fikk det I hånden kom jeg plutselig på at det var morgen og at jeg snart skulle ut og kjøre motorsykkel og det sa jeg høyt til Gavin. Og han bare småflirte til meg som om jeg spøkte for det er som han sa, forbudt for utlendinger å kjøre stor motorsykkel i Myanmar. Dette er visst blitt en etablert sannhet og de fleste vi møtte, både burmesere og utlendinger, var sikker på at det var sånn det er. Men sånn er det altså ikke. Store motorsykler er sjeldne, men ikke ulovlige.

Etterpå var det tilbake til hotellet med bussen. Og disse er spesielle. Under krigen ble et par hundre tusen busser bygget i Canada av Chevrolet og Ford og mange ble skipet til Asia for å være til hjelp for de allierte styrkene. Bussene ble kalt for CMP (Canadian Multi Purpose). Etter krigen ble de forlatt siden det ikke var regningssvarende å transportere dem tilbake til Europa og de som ble værende igjen i Burma ble brukt som busser i Mandalay og Yangoon helt opp til for bare et par år siden. Da kom det nye utslippskrav og de ble satt ut av drift. Balloon over Bagan har nå 5 busser i drift og 2 til som de holder på å pusse opp. Hele overbygget på bussene er bygget i teak og alle bussene er litt forskjellig og unik. Motorene er nå byttet ut med mere miljøvennlige japanske eller kinesiske dieselmotorer.
Utrolig tøffe busser! 

 

Kl. 9 var det klart for frokost, bli kvitt alkoholen og så siste etappe tilbake til Mandalay.