Steins reiseblogg/Stein's travel blog: Oppsummering Australia

Hjemreisen gikk veldig bra egentlig. Å reise så langt er et mareritt i seg selv, men i motsetning til da jeg reiste andre veien så hadde jeg ingen problemer med opphovnede føtter og smerter. Bare en laaang reise. På turen fra Hongkong til London så sovnet jeg og da jeg våknet var det mørkt, men det jeg sov i beveget seg og ristet opp og ned. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg var og det eneste jeg så rett foran meg var noen utydlige lysende røde symboler som fløt rundt og var vanskelig å fokusere på. Jeg tror aldri jeg har våknet opp noen gang og brukt så lang tid på å finne ut hvor jeg var. De lysende symbolene som fløt foran øynene mine var nok det som forvirret meg mest, men det var bare fjernkontrollen til spillkonsollen for skjermen i setet foran meg :)

Flygende, lysende røde symboler i natten.

Australia er et bra land, men de sliter med en del rare ting. Pengene deres f.eks.; flere jeg snakket med nevnte med stolthet at det var Australia som oppfant plastpenger (sedler), men jeg vet ikke om noen andre som har tatt etter dem. De hadde plastpenger da jeg var der for 9 år siden også, men alt jeg vet er at naboen deres New Zealand har kopiert dem. Og så blir myntene deres mer verd jo mindre de er. Hvis de får en 5 dollars mynt så kommer du ikke til å finne den. Kanskje de finner opp plastmynter?

Fra venstre: 50 cent, 1 dollar og så 2 dollar.

Røyk.

De er mer besatt av å få folk til å slutte å røyke enn vi i Norge og kanskje vi er der de er nå om 5 år. Alle røykpakkene deres er lik uansett merke. Alle har den samme mørke militærgrønne fargen og lik utforming. Den eneste måten du kan se hvilket merke det er er nederst på den ene siden hvor det står navnet med nøytral skrift. Ingen logo er tillatt. Og det er kun lov å ha med 50 sigaretter inn i landet. Men så kommer det rare - de selges i 25, 40 eller 50-pakker. Jeg vet ikke helt hva som skjer, men en av reglene i Norge som nettopp ble innført er at det ikke lenger er lov å selge 10-pakker. Så noen tror at jo mer røyk du er nødt til å kjøpe om gangen, jo mindre vil folk røyke. Det er litt som kravet om sixpack med øl på NZ.

Er det forresten noen som kjenner eller har hørt om noen som har blitt blind av røyking?
En 25-pakke koster rundt kr. 110,- og det er dermed omtrent den samme prisen som i Norge. Da jeg kom på taxfreesonen på flyplassen i Sydney så fant jeg ikke sigarettene. Jeg spurte en og han pekte på en luke i veggen. Og ved siden av den hang et A4-ark med merke og priser. Du kunne tydeligvis be om røyk og så fikk du det levert gjennom luken. Jeg turde ikke for jeg var redd de ville tatovere "Smoker" i pannen min. Og dessuten kostet 200 røyk kr. 600,-. Det er ikke taxfree. Jeg kjøpte 400 i Hongkong for kr. 239,-. Det er taxfree.

25-pakke med Marlboro Red

Mat.

Australia er dyrt, kanskje ett av de dyreste landene i verden utenom Norge. Prisen på mat var noe billigere i butikkene enn i Norge, men den var enda billigere på restaurantene. Og porsjonene var gigantiske. Jeg bestilte et par ganger hvitløksbrød til forrett og hvis jeg hadde spist opp alt så hadde jeg vært mett. En vennegjeng på 4 personer kunne ha delt én forrett. Biffen på bildet under her er typisk: 500 gram!! Og den hviler oppå flere lag med chips. Mengden poteter er faktik liten her i forhold til enkelte andre ganger jeg bestilte. Jeg så folk bare bestille chips på barer og sånt og da ble de servert i litermål med mayones til å dyppe de i. Ikke en sånn liten søt pappeske som på McDonalds, men i en 1 liters stålkurv.

Og det begynte å bli ganske tydelig at mange spiser ute ofte. Jeg har ikke sett så mange store mennesker i noe land før utenom i USA.

500 gram kjøtt oppå minst 500 gram poteter.

Eksemplar av type stor Australier. Hun sitter midt på stolen.

Øl.

Da jeg var i Australia for 9 år siden så var Foster Beer det store merket. Det var Australias øl som Budweiser er USAs øl. Det er den ølen som Monty Python hadde en sketsj med på 70-tallet: Foster beer is like having sex in a canoe - it's fucking close to water. Og de hadde rett. Kanskje Australierne endelig har tatt det til seg for denne gangen fant jeg ikke Foster i det hele tatt. Ikke én flaske. Ikke i én tappekran. Det eksisterte ikke lenger. Bryggeriet eksisterer og de lager en av merkene under her nemlig Carlton Draught, men selve Foster Beer selges nå kun i utlandet. Og de hadde nå mye godt øl :)

Et lite utvalg av Australsk øl.

Ville dyr.

De fleste forbinder Australia med kenguruer og koalabjørner. Og begge deler fins det mange av, men ikke som mange tror, nemlig at de er over alt og at man dermed ser dem over alt. Hvis man vil se kenguruer eller koalaer så må man enten til en park hvor de holdes innegjerdet eller så må man på skogtur og håpe at man ser en. Litt som elg og hjort i Norge. De fins i massevis, men det er mange nordmenn som aldri har sett et sånt dyr. Jeg så levende kenguruer og koalaer for 9 år siden så det var ikke på programmet denne gangen, men jeg så dessverre mange døde kenguruer denne gangen. Særlig på veistrekningen fra Hawkesbury Valley til Hunter Valley.

Eksempel på død kenguru.

Veier.

Veiene i Australia har jeg skrevet en del om, men ikke så mye om skiltingen. Alle svinger, og da mener jeg alle, er skiltet. Hvis svingen kunne kjøres i den farten som sonen tilsa (f.eks. 80 km/t i 80-sone) så var det bare et skilt for sving. Hvis svingen var krappere enn det så var det et underskilt som fortalte anbefalt hastighet. Dermed vet du før du går inn i svingen hvor krapp den er. Ingen overraskelser. På tørr asfalt kunne jeg ligge 20-30% høyere i fart, men på våt asfalt så forholdt jeg meg til skiltingen. Utrolig behagelig når man kjører på ukjent vei i en skog og aldri ser utgangen av svingen.

Sving!

Frukt.

Frukt er godt og de produserer mye god frukt i Australia, men av og til så slår alle naturens gode krefter seg sammen og produserer noe utover det vanlige. Sånn er det med den hvite ferskenen. Jeg har spist hvit fersken et par ganger før i mitt liv, men den er nesten umulig å få tak i i Norge. Det er som om alle de gode smakene i alle frukter du kan tenke deg har slått seg sammen og laget en magisk supersmak som får hårene på underarmen til å reise seg og frembringe tårer i øynene. Jeg spiste mange hvite fersken. Jeg hadde alltid en pose med noen i bagasjen så når solen brant eller regnet øste så kunne jeg stoppe og ta en bit og kjenne at livet uansett er magisk og fantastisk.